mandag 11. februar 2008

Det er i dag, også er det resten av livet...






Hola todos...










Livet surrer videre etter juleferie. Fant det forholdsvis vanskelig å returnere etter jul, sannsyneligvis fordi de to ukene hjemme var veldig fantastiske, takk til alle som bidro til det. Nå skal det være sagt at jul er en ganske "falsk" tid å dra hjem på, det er tiden hvor familie er i fokus, sterkt påvirket av herlig hjemmelagd mat, varme og SNØ! :) Hverdagslivet hjemme er nok en del kjedeligere på langtidsbasis enn livet er her i eksotiske Costa Rica.


Her i Costa Rica er det varmt, inne i dry season akkurat nå, med rundt 30 varmegrader midt på dagen og skjeldent regn, litt innlandsvind, men det tåler vi! Hjemlengselen var veldig strekt den første uken, men ble fort glemt etter skolen begynte for fullt, hvor det på ingen måte var tid til å furte over hjemme. Føler meg mer motivert dette semesteret, en veldig god følelse. Alle har begynt å snuse på Extended Essay topics og universiteter er nødt til å begynne å prioriteres. Jeg har bestemt meg for å ta SAT nå, så USA er et alternativ. Asia høres også spennende ut. Eller det jeg tror jeg har mest lyst til, London Business School. Mye hardt arbeid i møte da i så fall...

For et par helger siden, dro jeg og Elvira fra Finland til Manuel Antonio på vestkysten. Utrolig vakker strand. Skikkelig jentetur, med bare bading, soling og skravling. Jeg og Elvira er blitt veldig gode venner, og gjør det meste sammen... Begge er forholdvis gode eksempler på selvstendige, sterke og motiverte nordiske jenter (noe som vi begge er stolte av). Hun er en skikkelig smarting, som jeg tror jeg kan lære veldig mye av.















Vi har forresten en ond plan om å "invadere" Student Council, hvor hun går for Coordinator jobben og jeg sikter mot en posisjon in "the Secritary"... Kanskje vi faktisk får gjort noe med denne skolen!



Forrigje uke var det Prodject week, alle eleven ble sendt rundt omkring i Costa Rica i grupper for å drive firvillig arbeid for en uke. Jeg dro til Tortugero nasjonalpark og jobbet med Project Manatí (manaties er en type sjøku som er meget utrydningstruet i CR og generelt i Mellom- Amerika). Gruppen min bodde inne i jungelen, 200 meter fra en fantastisk lang stand så langt øye kunne se. Vi sov i telt og presset så mange som mulig inn i nasjonalparkvaktens hytte. Dagene bestod av å samle inn penger og opplyse turister om problemene rundt disse dyrene, orgaiserte aktiviteter med barn fra landsbyen, malte en mur, gravde opp ett manati skjellet og renset det, ryddet stranda for søppel og annet ruskrask og mye mer. Det var mye hardt arbeid, men veldig interessant og lærerikt. Tortugero er den eneste nasjonalparken i Costa Rica hvor du kommer deg til kun med båt gjennom jungelelver eller privat minifly fra San José. En veldig spennende og dyrerik øy, hvor jungel møter hav... Vi så masse aper, som praktisk talt bodde over hodet vårt, skilpadder, dovendyr, mer skilpadder, Caymans (krokodiller) og masse mer.. Tortugero kan også by på spennende turer dypt inn i jungelelvene, jaguarer og da Manities (som folk aldri ser... men de skal da altså eksistere). Biologene vi jobbet med fortalte at de kun har sett to manaties på to år, og de var begge døde. Pengene vi samlet inn i løpet av uken skal brukes til å kjøpe detecting equipment og undervannskameraer
Grunnen til at disse dyrene er truet er først og fremst pga den store fartselen i elvekanalene, hvor trafikken er veldig høy pga turisme. Andre grunner er forgiftning fra banan og ananas plantasjer lenger oppe på fastland. Stakkarslige dyr.






Ellers er livet på college bra, tror jeg skal stille for Student Coucil elections (som nevt tidligere), prøve å involvere meg mer og få mer innflytelse på avgjørelser tatt gjennom "the student body". Skal også prøve å bli med på MUN (Model United Nations) som arrangeres neste måned på en av de andre inernasjonale skolene her i området. Håper å finne ut av om jeg er interessert i arbeid i FN eller utenrikspolitikk generelt.



Håper det går bra med dere alle....









HELLE JEG SAVNER DEG!






Masse klemmer fra Ida

1 kommentar:

Unknown sa...

ENDELIG!! Dette har jeg ventet på:) Lurer jo stadig vekk på hva du driver med der borte, langt borte, i de varmere strøk vettu.. Høres ut som du begynner å føle deg hjemme, klatrer deg inn og oppover i systemer og greier! Det er bra;) Hehe. Sååå.. keep up the good work! Håper vi snakkes om ikke alt for lenge;) Savner deg masse<3
STOR KLEM fra Helle