Siden jeg som priviligert blogg- skriver har innsett at jeg er nødt til å skrive litt oftere, derfor vil jeg gi ett lite sammendrag av spennende ting som har tatt sted i livet mitt de siste månedene. Som turer, venner, skole og alt det der.
4. september 2007 ankom jeg Costa Rica sammen med co- year Sondre fra Bergen. Vi landet i San José, som er hovedstaten i dette lille landet, i ni-tiden etter over 18 timer med reising. I en ganske ekstrem tilstand av jet- lag ble vi møtt av en haug andre UWC- studenter, både førsteåringer og andreåringer. Vi klemte oss sammen i en miniversjon av en skolebuss, og hompet avgårde, latteren trillet og stemningen var høy i den lille bussen. Bussen kjørte en runde i Santa Ana, forstaden hvor skolen er lokalisert. Bussen ankom til slutt United World College of Costa Rica, stor jubel, til tross for at noen hadde vært på farten i opp til flere dager. Alle veltet ut av bussen, startet å hilse på folk og prøvde å organisere seg selv til en viss grad.
Det gikk en stund før ting roet seg (selv om ingenting roer seg her), pakket ut og sovet inn igjene de tapte timene. De første dagene gikk med på å bli kjent med folk, se seg rundt i byen, spise og sove. Etter en uke med "bli kjent aktiviteter" startet vi med språkkurs og hadde Language Level Exams. Det var utfordrende å prøve å komme seg inn i det nye systemet, og praktisk talt ALT var nytt. Det var varmt, maten bestod av bønner og ris med tilbehør, rommene var små, toalettene var ikke av standarene hjemme osv osv, og hjemlengselen krøp seg sakte med sikkert inn. Noe av det som var helt fantastisk derimot var menneskene, historiene, motet og initiativene. Det er det som fikk folk gående, og som ga oss den UWC følelsen som alle var på jakt etter. Ting er aldri som man forventer når man reiser jorden rundt, ting er aldri akkurat sånn man forestiller seg det, men det er en erfaring jeg ikke ville byttet ut for alt i verden.
Dagene gikk, og alle startet å velge fagkombinasjoner og CAS. Jeg endte opp med fordypning i kjemi, økonomi og historie og har som standar fag; engelsk A1 (førstespråk), spansk og matematikk. Alle fagen er ganske harde og kombinasjonen krever i seg selv en del timer.
Independence day kom (Costa Ricas nasjonaldag), alle masjerte med nasjonaldrakt og flagg... En veldig koselig dag hvor vi virkelig fikk vist frem skolen i sitt beste lys.
Så begynte kjøret; IB- programmet var i gang. Med fulgte lekser, prøver, lesing, oppgaveløsing, diskusjoner og stort sett, heldigvis, utrolig gode lærere. Jeg må bruke muligheten også til å kritisere det norske skolesystemet, når man kommer til steder som dette, innser jeg hvor ineffektivt det norske skolesystemet er. Jeg håper virkelig at den nye reformen redder oss, og klarer å løfte nivået. Norske studenter må virkelig jobbe hardt for å klare å henge med, ikke bare fordi en IB krever mye, men fordi en IB krever ett visst kunnskapsnivå, som norske studenter ikke er på høyde med.
Etter en stund med skole og slit dro alle på en camp langt oppe i fjellene, hvor vi skulle bli bedre kjent med hverandre, og utveksle forventinger og opplevelser så langt. Det var en fantastisk opplevelse, omgitt av nydelig natur og kule folk! To av bildene på siden er fra denne campen.
En tur på stranden har jeg også tatt meg tid til. Vi dro en gjeng første- og andreåringer til den Karibiske kysten, til en nasjonalpark kalt Cahuita. En lang herlig strand, korallrev, palmer, god og billig mat og nye oppelevelser. Vi tok buss fra San José klokken fem om morgenen, og ankom Cahuita i ti- tiden om morgenen. Bussen kostet rundt 30 kroner, og vi leide ett par veldig primitive rom på "Hotel de Fleur", eid av den høyeste Costaricaneren jeg noensinne har sett... Store deler av område rundt Cahuita og generelt Limon (delstaten) er bebodd av jamaicanere, så å ankomme Cahuita var som å reise inn i ett helt nytt land.
Vi slengte bagasjen inn i hotellrommene og løp til stranden.. Der ble vi, stort sett hele dagen og natten (hmm). Vi returnerte til skolen solbrente og uhvilte to dager senere. Hotellet kostet tilsammen 30- 40 kroner... Det var en ganske vannvittig tur, til en vannvittig pris!
Så var det tilbake på skolen, masse opplegg igjen. Dagene flyr virkelig fort her, og det er rart å sitte å tenkte tilbake, prøve å huske alt man har opplevd. Ukene har for lite timer, og det skjer noe absoultt hele tiden.
Helgene blir brukt på lekser, prating, god mat eller dansing (salsa, merengue eller reggaeton... ) Det er utrolig moro!
Forrigje helg var alle førsteåringene på en camp, hvor vi sov ute i telt. Det regnet, og tempereaturen krøp raskt nedover. Halvparten av førsteåringene er nå småsyke. Vi hadde gjørmekrig og ble skikkelig møkkete (skal prøve å legge ut noen bilder). Campen fikk oss vireklig til å binde bånd oss førsteåringer imellom. Det var selvfølgelig rart uten andreåringene, men allikevel veldig givende. Vi er en morsom gjeng med veldig forskjelllige kvaliteter.
Tiden tikker videre, og det er i dag kun en måned til jeg kan dra hjem til Norge.... Gleder meg til å komme hjem, men har også innsett at gjennom de to passerte månedene så har dette stedet også blitt ett hjem, hvor jeg har en del av den nye familien min.
Hasta luego ;)
nordiske jenter (noe som vi begge er stolte av). Hun er en skikkelig smarting, som jeg tror jeg kan lære veldig mye av. 
