Life and stuff...

Det er en god del kilometer mellom Øverbygdsveien 862 Biri Norge, og United World College of Costa Rica Santa Ana Centro 400 mts. Norte de la Iglesia Católica, Costa Rica!
Det er vanskelig å forklare den følelsen fra å plutselig komme til et sted som var så langt hjemmenfra, så langt fra alt som er trygt som familie og venner. Så langt fra det du mestrer, så langt fra følelsen av at noen passer på.
Det som først slo meg når jeg endelig lå der, i sengen min i det nye rommet mitt første natten, var at: Du er helt alene nå, du har tatt et valg, du har risikert en trygg tilværelse rundt folk som er glad i deg og som bryr seg om deg, du har forlatt ett skolesystem du er trygg på, en bygd og ett samfunn hvor du hadde din plass. Forlatt alt det som betydde mest for deg og som tegnet linjene i livet ditt, erstattet det med noe som kommer til å bety fantastisk mye for deg. Følelsen var utrolig overveldende, men det fikk meg til virelkelig å sette pris på hvordan livet hadde vært hjemme på Biri, på hvor glad jeg er for at jeg hadde mamma og pappa som støtter meg og dytter meg i de riktige retningene, viste ærelighet men samtidige danne ett slags uttrykk for ydmykhet. For vennene mine som har gjort meg reflektert og som jeg savner herifra til evigheten. Generelt følelsen av tilhørighet er så ufattelig viktig. Jeg vil bare bruke denne bloggen her og nå, til å takke alle som har støttet meg, ikke bare gjennom dette prosjektet men som alltid er der. Jeg innser at hadde ikke jeg hatt den trygghetsfølelsen fra hjemme, så hadde jeg sannsynligvis ikke vært her i det hele tatt.... Selvstendighet er en skummel men samtidig befriende ting, spesielt på ett UWC, hvor det forventes så utrolig mye av deg som menneske. Du skal ikke bare finne plassen din i dette samfunnet, men du skal finne din egen identiet. Du skal finne ut hva du vil prioritere og hvordan du vil priortiere det, og du lærer veldig mye om deg selv gjennom valgene du velger å ta. Man lærer å verdsette andre ting enn hva man skulle tro var opplagte prioriteringer. Man lærer å se styrker og svakheter i seg selv... Jeg tror min morale preken for dagen er over nå... Takk for oppmerksomheten :)